Ernst Lapin koser seg på arbeidsrommet sitt
Ernst Lapin er forfatter av den nylig utgitte boka Sandnes – idé, innsats og industri, som Sandnes historie- og ættesogelag er utgiver av.
– Det er en stor jobb å lage denne boka?
– Ja, jeg har holdt på i to år med den. Det var ikke bare det å finne stoff, kan du si. Det var jo én side av saken. Finne stoff i aviser og intervjue kjentfolk og slikt. Jeg har også laget forslag til hvordan dette skulle se ut i selve boka. Så har trykkeren vært med å justere dette.
– Vi må jo spørre deg når du har bukt så mye tid og holdt på så lenge: hva er det som motiverer deg?
– Jeg har jo det som bakgrunn at jeg alltid har interessert meg for historie, kanskje spesielt for industrihistorie, og for Sandnes. I denne saken var jo Sandnes en liten foregangsby på veldig mye. Og folk har glømt det, for eksempel at Sandnes leverte klesklemmer til Vladivostok i Russland. Og levering av malte møbler utover hele Jæren, dette som ble kalt for Sandnesbenk, et møbel som var mye i bruk i 20- og 30-årene.
– Ellers har jeg jo forsøkt å finne bilder fra industrien i Sandnes. Det som mangler, er jo mølleindustrien. Men ellers har jeg jo fått med nokså mye.
– Var det vanskelig for deg å få tak i bilder?
– Jo, delvis. Det var greit det de hadde på muséene. Men når det gjelder en mann som Emanuel Simonsen: Hadde ikke slektningene hans tatt vare på dem, hadde ikke jeg hatt disse bildene. Det samme gjelder også Mikelsen Møbelfabrikk. Og for så vidt med E. Berge óg, der det dreier seg om klesklemmer og Sandnes Dreieri. Det vesentlige er Aducerverket og Polaris som har levert fra seg materiale. Litt flaks hadde jeg også med hensyn til Sandnes Støperi, der var det en mann som satt på disse bildene, og jeg fikk tips om ham og kontakte ham, Edvard Mjaaland. Og så fikk jeg alle de bildene han hadde, og han har en slik kjempemessig hukommelse. Han husker hva folk heter og hva de har gjort.
– Én ting er jo bilder, men det andre er jo opplysninger.
– Det er én hovedkilde jeg har brukt. Det er en som heter Bjørn Samuelsen i Stavanger, som har samlet avisutklipp for meg når det gjelder industri i Sandnes. Han visste jeg var interessert i dette. Jeg har fått ganske mye av ham, om Graveren for eksempel. Det er den ene kilden. Den andre kilden er folk som ha jobbet i industrien, spesielt hos Aducerverket og Polaris. Dessuten deres slektninger.
– Hvem tror du kommer til å kjøpe boka di?
– Ja, den som hadde visst det! Jeg vet ikke, men det er håp om at de som har hatt slektninger som har jobbet i den industrien der, at de er interessert i bilder av slekta si som står der. Men jeg vil si det sånn at på mange måter er det nesten mer interessant at en tar vare på arbeidsprosesser, som ellers kan gå i glømmeboka.
Ernst Lapin er født i Sandnes i 1943. Han er utdannet cand.polit. ved Universitetet i Bergen og har eksamen i engelsk, psykologi, pedagogikk, ledelse, 2-årig lærerskole, og med historie som hovedfag. Han har vært tilsatt i grunnskolen i over 30 år, hvorav 20 år som rektor på Trones skole. I disse årene har han m.a. arbeidet med spesialpedagogikk, engelsk og lokalhistorie.
Han har særlig interessert seg for Sandnes bys lokalhistorie med hovedvekt på stedets industri, politikk og næringsliv i de to foregående århundreder. I den forbindelse har han publisert en rekke artikler i årbøkene til Sandnes historie- og ættesogelag.
