Karleif Lende
Nå i 2011 vil jeg tro at nesten all ættegransking foregår ved bruk av datamaskin og at en har tilgang til Internett. Datamaskinen er et utmerket redskap til å holde rede på og få orden på alle registreringer. Til dette siste er det nesten et krav at en skaffer seg et slektsprogram som det finnes flere av. Noen er på engelsk, andre på norsk. Som regel er det mulig å få lagt inn bilder av personer, gårder m.m., også lyd dersom en ønsker det. Sett deg først som sist meget godt inn i bruksanvisningen for programmet.
Begynn med din egen familie
Starter en med registrering helt fra bunnen av, er det riktige å begynne med seg selv, sin egen familie og bygge dette ut etter hvert som en får erfaring og trening. Noe som er meget viktig, er kildehenvisning. Jeg skal love deg at dersom du ikke benytter deg av dette fra dag én, vil den dagen komme da du oppdager at dette var et meget viktig råd og du vil alltid irritere deg over at du ikke fulgte mitt råd. Ta deg tid til å registrere hvor du fant opplysningen om hver eneste hendelse.
Hvordan registrere navn?
Noen andre ting en må ta standpunkt til, er om en skal bruke patronymikon. Dette er et ord som en før eller senere vil treffe på. Det er gresk og oversettes med farsnavn. Dette var i bruk fram til omkring 1890, litt avhengig av om det var by eller land, leg eller lærd. Mannfolkene brukte gården de bodde på som etternavn, og flyttet de til en anne gård, ja så endret de etternavn. Dersom jeg bodde på gården Lende, og min fars fornavn var Leif, ville mitt fulle navn være Karleif Leifson (eller -sen) Lende. Hadde jeg en søster Anne, ville hennes navn vært Anne Leifsdatter Lende. En viktig regel: kvinner skal ALLTID registres med sitt pikenavn. Etter 1890 og fram til ca. 1930 ville mitt navn kunne skrives som Karleif L. Lende. Her mener jeg at en bør være konsekvent. Sett noen årstall som du holder deg til ved bruk av alternativer, og stå på det. Konsekvent bør en også være ved bruk av stedsnavn. Skal en bruke dagens skrivemåte, eller skal en vær tidstro? Jeg har ikke prøvd det, men ser for meg at det etterhvert vil bli fullstendig forvirring dersom en skal bruke de forskjellige skrivemåter opp gjennom tidene.
Hvor finner en så personene?
Det er utrolig mange kilder; det være seg bøker eller databaser på internett. Fremdeles er det vel slik at det meste vil en kunne finne i Gards- og ættesoger, som oftest finnes for hver kommune. Ikke alle er riktignok like gode og pålitelige; noen har etter hvert blitt veldig gamle. Enkelte kan en kjøpe, andre kan lånes på biblioteket. Det lokale biblioteket vil naturlig nok ha dem som er i det nære distriktet. Husk også at du på bibliotektet kan fjernlåne fra andre bibliotek. Statsarkivet i Stavanger har en mengde bøker som en kan titte i. Det samme har Utvandrersenteret på Strandkaien. Begge har langåpent til kl. 19.00 på onsdager. I noen slekter er det også laget slektsbøker, hefter eller lignende som det skulle være mulig å spore opp.
Hva kan en finne på Internett?
Etter hvert er det lagt ut utrolig mye stoff relatert til slektsgransking, men det kan kanskje i enkelte tilfeller vanskelig å finne. Jo mer en arbeider med dette, jo større erfaring vil du etter hvert få. Til å begynne med vil jeg anbefale at en tar utgangspunkt i DIS Norges hjemmeside, som kan nås på adressen http://www.disnorge.no Her er det en mengde viktige lenker ut i verden til andre baser. Bruk disse. På lokallaget DIS Rogalands side, http://www.disnorge.no/ro vil en også finne mange lenker og en del lokalt stoff. En meget viktig lenke etter hvert vil værewww.digitalarkivet.no som er den norske stats arkiv for en mengde databaser som omhandler de nesten utrolige av registre. DIS Rogaland har også for medlemmene hver måned noen forskjellige brukermøter, bl. a. i bruk av Internett.
Det viktigste for oss i første omgang vil være gamle kirkebøker og emigransjonslister. Kan nevne at nå er alle tilgjengelige kirkebøker i hele landet scannet og lagt ut på Digitalarkivet. Innholdet i disse er naturlig nok ikke søkbart. Dessuten finnes også alle de landsomfattende folketellingene, senest fra 1910. Vær klar over at på grunn av regler for taushet og andre restriksjoner, vil baser nyere enn 100-60 ikke finnes. Medlemmer av DIS Norge landet over holder hele tiden på med frivillig registringsarbeide som etterhvert vil bli tilgjengelig. Disse er søkbare. Det siste er registreringer av gravsteder (Gravminner) Disse er ikke taushetsbelagt. Dette registreringsarbeidet er også en utmerket måte å få innsikt i slektsgransking og kilder.
