Oftest har det vært slik at interessen for ættegransking er blitt større etter hvert som alderen vår har økt. Men nå når det er blitt lettere å skaffe data og registrere dem på slektsprogram, regner en med økt interesse, også blant yngre. Les et intervju med fagpersonen Karleif Lende.
Karleif Lende, født i 1937, er en allsidig mann med mange hobbyer, blant annet som frimerkesamler, og ikke minst ættegransking, der han registrerer både sine egne og sin kones forfedre og -mødre.
– Hvor mange har du?
– Jeg har ca. 86.700 personer inne på mitt slektsprogram. Alle har fødselsdato, men ikke alle er det biografi og bilder på ennå. Og jeg har god bredde i min slekt.
– Hva er kjekt med slektsgransking?
– Det er spennende å finne fram til folk og bygge ut treet, altså slektstreet.
– Har det sammenheng med at du er interessert i historie generelt?
– Ja, det henger jo sammen. Og disse tingene her kommer jo med alderen, vanligvis. Det sier jo alle folk. Og det er jo en kjekk hobby, der en kan bruke mer og mer data.
– Hva skal unge folk gjøre når de bestemmer seg for å begynne med slektsgransking?
– Slik det er i dag, bør de ta i bruk slektsprogram og finne data, for eksempel på internett.
– Det må del kunne gå an uten å bruke digitaliserte data?
– De gjorde jo det før, selvfølgelig. Før så måtte du jo ha et tall-/bokstavsystem for å kunne knytte opplysningene sammen. Nå knytter du bare sammen når du legger inn de forskjellige personene på slektsprogrammet med en gang. Det vanlige er, hvis det er din egen slekt, å begynne med deg selv. Og så tar du ungene. Når du har gått den veien, så går du bakover. Det spørs hvor alvorlig du skal gjøre det. Skal du bare ta én av generasjonene, eller skal du ta hver generasjon bakover? Da får du flere søskenbarn, tremenninger, firmenninger, fem, seks og alt det der. Hvis du ikke har gjort det, og skal drive med det, så så angrer du at du ikke gjorde det.
– Det neste du gjør når du har fått den nærmeste slekta, er å gå ut og få opplysninger. Jo lenger ut du kommer, desto mer er du avhengig av gards- og ættesogene, som er godt utbygd i Rogaland, og som er den absolutt beste kilden.
– I Sandnes har vi jo Høyland ættesogebok.
– Den boka for Høyland slutter i 1900. Det ville jo vært en svær oppgave å lage en ny for hele Sandnes, altså oppdatert til i dag. I Time komnmune holder de på med en ny serie, og den vil komme med seks bind, og ett bind som bare inneholder navneregister. Og det er Time som har 16.500 innbyggere. For Sandnes som har fire ganger så mange innbyggere, så ville det blitt et formidabert antall ættebøker. Hå kommune har tre ættebøker fram til 1961, som dekker hele kommunen.
– De fleste ættesogebøkene som gjelder Rogaland, er på Sandnes biblioteket. Og hvis de ikke har dem, kan de fjernlånes. Og de som har mest slektsdata, og det gjelder ikke bare Rogaland, er Utvandrersenteret på Strandkaien i Stavanger. [Se nettstedet http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152163]
Statsarkivet i Stavanger er depotinstitusjon for arkivmaterialet fra den lokale og regionale statlige forvaltningen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedtyngden av materialet er fra om lag 1750 og framover. Rogaland har for eksempel de eldste bevarte tingbøkene i landet. De går tilbake til 1613 og 1616. Nettstedhttp://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Stavanger
– I dag har vi på internett Digitalarkivet, som er statens arkivbase når det gjelder eldre ting. Du har folketellingene, og du har disse gamle kirkebøkene som jeg og andre har vært med på å digitalisere. Det er jo slik at alle tilgjengelige kirkebøker er kopiert og ligger på digitalarkivet. Men når det gjelder de norske reglene med hensyn til offentliggjøring, er det lite opplysninger å få som er nyere enn 100 år.
– Hvis en skal begynne med slektsgransking og er blanke på det, burde en hatt en form for opplæring eller kurs. Ellers er det en viss fare for at du starter galt. Det fins organisasjoner som har kursvirksomhet. De har moderorganisasjoner som får statlig støtte, og er med på å finansiere disse kursene, mer eller mindre.
– Jeg er blitt oppfordret til å ha noen kurs. Blant annet ett på Embla for nybegynnere, og ett som går på å finne kilder, dvs. alt det som har med kilder å gjøre. Embla er kjent for å være det programmet som er lettest å bruke, altså mest brukervennlig. TMG er alt i alt tyngre å bruke. Men rapportene er kjent for å være mye bedre.
– De kursene jeg skal ha, skal være på Trones Eldresenter. Det er mine kurs og jeg leier plass. Det er ennå ikke bestemt når tid.
– Jeg kan gjerne holde kurs i generell slektsgransking også, det er bare å ta kontakt. Så starter kurs når det er tilstrekkelig antall påmeldte, uttaler Karleif Lende.
